Shih Tzu Hedmark.

SHIH TZU – en liten lykkebringer

Navnet Shih Tzu er gitt rasen av kineserne og betyr Tibetansk Løvehund.
Dette med bakgrunn i at hundene i tidlig tid ble klipt som en løve.
De kalles også ”Krysantemum-hunder” dette av det krysantemumliknende ansiktet,
der pelsen vokser alle veier, nedover, til siden og oppover som i en blomsterkorg.

Shih Tzu inngår som en av de kort-snute-langhårede asiatiske rasene
hvilke linjer går mange århundrer tilbake.
Dette inkluderer raser som Shih Tzu, Lhasa Apso og Pekingeser.
Kanskje også Japanese Chin. Shih Tzu’en levde svært beskyttede liv og var forbundet med stor ære å eie.
De ble holdt i de fineste deler av palassene, sov på silke og spiste fra samme bord som sine eiere.

Lhasa Apso ble høyt verdsatt av Dalai Lama i Tibet,
som hadde for vane å sende spesielt fine eksemplarer til keiserne i Kina.
Det er sannsynlig at kineserne har krysset apsoen med pekingeseren for å få frem Shih Tzu.
Dette for å få frem en lav hund med lang flott pels og kort snute.

Den rase som er forfedrene til vår tids Shih Tzu nedstammer med all sannsynlighet fra Tibet,
der hunden helt siden buddhismens innføring har vært å betrakte som hellig.

Det ble påstått at hunden kunne forvandles til en mektig løve som Buddha kunne ri på til Paradiset.
På bakgrunn av dette var tempelhunder med sadeltegninger på ryggen meget ettertraktet.

Størrelse var meget variabel fra meget små Shih Tzu til
betydelig større enn de aller største engelske eksemplarene.
Man brukte imidlertid aldri meget små Shih Tzu som avelsdyr.
Shih Tzu’ens temperament var det aller viktigste kjennetegnet
– langt viktigere enn størrelse og farge.
Den helsorte Shih Tzu – iblant med hvitt hakeskjegg synes å ha vært den aller vanligste.
De med gylden farge ansås å tilhøre apso-typen.
På reiser satt Shih Tzu’en i en kurv på hesteryggen mens de andre hundene gikk til fots.

Det finnes ikke noe eksakt svar på hvor lenge hunden egentlig har eksistert i Kina.
På et bronseskrift fra Chou-dynastiet (1122-255 f. Kr.) finnes den formodlig eldste kinesiske avbildning av hunden.

Shih Tzu’ens funksjoner var mange.
Dels vernet den hjemmet mot onde ånder, dels ble den brukt til jakt.
Man la meget stor vekt på hundens tegninger.
Man trodde for eksempel at en svart hund med hvite ører skulle bringe sin herre rikdom og ære.
En hvit hund med gult hode var til og med en lykkebringer.
En gul hund med hvit hale bidro til at en embetsmann fødtes i hver generasjon
mens man mente at guttebarn ble født hvis man hadde en svart hund med hvite framben.
En fullstendig svart hund ansås å kunne skremme bort onde ånder og den kinesiske medisinmannen
brukte å utføre fryktinngydende brutale ritualer for å fordrive onde ånder.
Svarte hunder ble slått i hjel, blodet fyltes i en skål og ble spredt rundt omkring
på de steder de trodde var de onde åndenes tilholdssted.

Shih Tzu slik vi kjenner den i dag, dukket først opp under Manchu-dynastiet 1644-1912.
I denne tiden kom hunden virkelig på moten i Kina.
I det keiserlige palasset var gulfargen høyt skattet, da dette var løvens farge.
Blant flerfargede hunder var hunder med hvit haletipp og en hvit bless i pannen
(=Buddhas hellige merker) spesielt ettertraktet.
Akkurat som eksport av den keiserlige pekingeseren var forbudt i Kina,
ble det også forbudt å eksportere Shih Tzu.
Først da keiserinne Tzu-hsi døde i 1908 opphørte overvåkingen av Shih Tzu-avelen
da hennes etterfølgere ikke var spesielt interesserte i hundene.
Mange palasshunder ble gitt bort til fornemme kinesiske familier,
og de raggete små hundene ble smuglet ut i Europa.

Keiserinne Tzu-hsi

På 1930-tallet kom de tre første importene til Storbritannia og Irland.
Disse tre hundene utgjorde grunn-avlsmaterialet til den berømte Taishan-linjen.
Brownriggs og Miss Hutchins var meget nøyaktige i sitt videre avlsarbeide og stilte meget store krav.
De verken registrerte eller avlet videre på valper som ikke sto til deres krav.

I 1939 ble hunden Mee Na of Taishan solgt til Mrs. Garforrth-Bles.
Dette skulle bli starten på den senere så berømte Lhakang-kennelen
som etterfølges av mange den dag i dag kjente engelske oppdrettere av Shih Tzu.
Noen år senere var rasen å finne i de fleste skandinaviske land
hvor det i dag er en mengde oppdrettere av denne herlige rasen.

Den ble raskt en av de mest populære miniatyrhundene,
og har hatt stor fremgang på utstillinger.